Naturkartlegging i skog: Skogeiere trenger klarere svar

Kartene skal veilede skogsdriften

Når skogeiere i Innlandet planlegger skjøtsel og hogst, møter de ofte ulike kartgrunnlag som beskriver naturverdier i skogen. En ny veileder fra Miljødirektoratet forsøker å gjøre ordenen klar ved å forklare forskjellen mellom naturkartlegging etter statlige instrukser, eldre naturkartleggingsmetoder og Miljøregistreringer i skog (MiS). Det gir en nyttig orientering om hvilke kart som brukes til hva.

Hovedpoengene er at kartene er laget for ulike formål og skal brukes på forskjellig måte. MiS-systemet er utviklet direkte for skogbrukets miljøarbeid og skal hjelpe til med å identifisere viktige livsmiljøer – såkalte nøkkelbiotoper – som skal forvaltes særskilt. Kartlegging etter Miljødirektoratets instruks beskriver naturtyper og er primært et verktøy for offentlig arealforvaltning. Veilederen tydeliggjør også at det er viktig å skille mellom kartleggingskunnskap og praktiske konsekvenser for skogeieren.

«Normal hogst blir ikke behandlet av offentlige myndigheter på forhånd,» heter det i veilederen. Likevel må skogeieren følge gjeldende lov og krav fra sertifiseringsordninger som PEFC når driftsbeslutninger skal fattes. I praksis blir kartene derfor sentrale når tynning, avvirkning og annen skogsdrift skal planlegges.

To uavklarte spørsmål gjenstår

Norges Skogeierforbund er tilfreds med at veilederen bidrar til bedre forståelse, men påpeker at to viktige områder fortsatt mangler klare svar. For det første trengs en mer praktisk veiledning om når det faktisk er nødvendig å kartlegge samme område to ganger – både etter MiS og etter Miljødirektoratets instruks. Ressursene bør brukes strategisk, ikke på unødig dobbeltkartlegging i områder uten arealkonkurranse.

Det andre spørsmålet er alvorligere: Hva skjer når staten i praksis nekter hogst basert på naturmangfoldloven? Da oppstår et grenseland mellom miljøkrav, eiendomsrett og mulig erstatningskrav som ikke er tilstrekkelig avklart. Dersom en skogeier får beskjed om at hogst ikke kan gjennomføres, må det være tydelig hvilket lovgrunnlag som brukes og hva de økonomiske konsekvensene blir.

Frivillig vern og tilliten står på spill

Forbundet understreker at usikkerhet omkring disse spørsmålene kan svekke tilliten til frivillig vern. Ordningen med frivillig naturvern baserer seg på at skogeieren selv tilbyr arealer til vern og mottar erstatning hvis staten aksepterer dette. Ordningen har fungert godt nettopp fordi den bygger på frivillighet, forutsigbarhet og respekt for eiendomsretten.

• Kartlegging skal gi kunnskap, ikke automatisk begrensninger
• MiS-systemet er hovedverktøyet for praktisk skogsdrift
• Ressurser må brukes bevisst – ikke på unødig dobbeltarbeid
• Klare regler må til når hogst nektes av myndighetene