Ny rapport avslører sannheten om flatehogst i Innlandet

Flatehogst på over halvparten av produktiv skog på Østlandet

En ny rapport fra NIBIO gir endelig dokumentasjon på omfanget av flatehogst i norsk skog siden 1940. Undersøkelsen viser at mellom 27 og 35 prosent av total skogareal i Norge er flatehogd etter andre verdenskrig. For produktiv skog alene er andelen betydelig høyere – mellom 38 og 46 prosent.

På Østlandet skiller situasjonen seg markant fra resten av landet. Her er mellom 52 og 58 prosent av den produktive skogen flatehogd. I lavereliggende områder under 600 meters høyde stiger andelen til 64–69 prosent. Dette henger direkte sammen med at disse områdene har høyere bonitet, bedre tilgjengelighet og mer aktiv skogbruksvirksomhet enn høyereliggende regioner.

Stor variasjon avhenger av treslag og bonitet

Rapporten dokumenterer betydelige forskjeller basert på hvilken type skog det er snakk om. På høy bonitet er 79–88 prosent av granskogen og 80–90 prosent av furuskogen flatehogd. Derimot er andelen langt lavere i lauvskog på lav bonitet, hvor kun 9–19 prosent er flatehogd. Dette bildet reflekterer både naturlige forhold og praktiske forhold knyttet til skogbruk og driftskostnader.

Regionale forskjeller i skoghistorie

• Midt-Norge: 36–43 prosent av produktiv skog er flatehogd
• Sør- og Vestlandet: 25–34 prosent er flatehogd
• Nord-Norge: 11–31 prosent er flatehogd, lavest i landet

De lave tallene i Nord-Norge skyldes i stor grad at store lauvskogarealer med lav bonitet og begrenset moderne skogbruksaktivitet dominerer. NIBIO understreker at det blir misvisende å snakke om «norsk skog» som en enhetlig størrelse – realiteten er en variert skog med ulik hogsthistorie avhengig av geografi, treslag og driftsbetingelser.

Modernisering av skogbruket har økt ressursene

Overgangen fra gamle hogstmetoder som dimensjonshogst og plukkhogst til moderne bestandsskogbruk med flatehogst og etterfølgende planting skjedde som et nødvendig svar på en utarmet norsk skog. Denne omleggingen, kombinert med planting på nye arealer, har mer enn tredoblet tømmerressursen på hundre år – og bidratt til et betydelig netto CO₂-opptak.

For skogeiere i Innlandet er denne rapporten viktig informasjon. Den viser at dagens skogbruk balanserer produktivitet med variasjon, og at både miljøtiltak, vern og spesielle hogstregler har sikret at ikke all skog er flatehogd. Med over 120 000 skogeiere som forvalter skogen etter ulike mål, oppnår Norge en mangfoldig skogressurs som gir rom for både næring og naturmangfold.