Samvirkemodellen i norsk landbruk: nye kronikker om utvikling og fremtid
En ny kronikkeserie gransker norsk landbrukssamvirkes styrker, historie og fremtidsutfordringer. Ekspertene ser nærmere på hvordan samvirkemodellen fungerer og påvirker næringen.
Kronikkserie om landbrukssamvirkets rolle
Norsk landbrukssamvirke har etablert seg som en betydningsfull kraft i norsk landbruk, men landet står ikke alene med denne modellen. Samvirkeorganisering er utbredt i landbrukssamfunn verden over. Nå har Sigurd Rysstad fra Senter for samvirkeforskning ved NMBU og Gaute Lenvik, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, gått sammen om en omfattende kronikkeserie som belyser samvirkesektoren fra flere vinkler.
Serien består av fem deler og tar for seg sentrale aspekter ved norsk landbrukssamvirke. Den starter med en grundig gjennomgang av samvirkets formål, samtidig som den analyserer både styrker og utfordringer i dagens ordning. Deretter følger kronikkene utviklingen historisk, fra samvirkets framvekst til moderne tid, samt en gjennomgang av hvordan lovgivningen rundt samvirkeforetak har utviklet seg i Norge.
De senere delene av serien retter oppmerksomheten mot samvirkeforetak som opererer som konkurrenter i markedet, og hva som gjør dem særegne. Avsluttende fokuserer kronikkserien på aktuelle utfordringer for samvirkemodellen samt hvordan nabelandene organiserer sine landbrukssamvirker.
Publisering og tilgjengelige kilder
- Kronikkene utgis kronologisk i Bondebladet fra og med 25. april
- PDF-versjoner av hver kronikk blir gjort tilgjengelig etter publisering
- Serien gir dyptgående innsikt i samvirkemodellens betydning for norsk landbruk
Saken er bearbeidet og omskrevet av Innlandet Drift AS basert på en kilde fra Landbruk.no.