Skogen må bli strategisk i norsk omstilling
Skognæringen argumenterer for at Norge må utnytte skogressursene langt bedre i den økonomiske omstillingen. Skogen binder karbon, leverer råstoff og skaper verdier i hele landet.
Skogen som omstillingsressurs
Norges Skogeierforbund har presentert sitt syn på omstillingen av norsk økonomi for Finansdepartementets oppnevnte Omstillingskommisjon. Budskapet er klart: skogen må få en mer sentral rolle i strategien for bærekraftig verdiskaping og konkurransekraft framover.
Med over 37 prosent skogdekning og tre ganger så mye skog som for hundre år siden, har Norge en betydelig fornybar ressurs å bygge på. Rådgiver Dag Skjølaas fra Skogeierforbundet understreker at skogen har en særskilt rolle fordi den utfører tre oppgaver samtidig: den binder karbon mens den vokser, lagrer karbon i byggeprodukter og leverer råstoff som kan ersatte fossilbaserte materialer.
Verdikjede fra skog til marked
Skognæringen vektlegger at omstillingen må bygges på hele verdikjeder, ikke isolerte tiltak. Dette begynner i skogen med planting, ungskogpleie, skogsbilveier og aktiv forvaltning. Arbeidet fortsetter gjennom transport, industri, foredling og helt ut til markeder som etterspør fornybare produkter. For at skogeiere skal investere i framtidsskogen gjennom lang tids arbeid, er de avhengig av at det finnes stabile, etterspurte markeder for tømmeret mange tiår framover.
- Skogen som råvarekilde for bygg, emballasje og bioenergi
- Arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet
- Langsiktige investeringer avhengig av markedsstabilitet
Usikre rammebetingelser hemmer investeringer
En kritisk utfordring som Skogeierforbundet peker på, er at rammevilkårene for ny fornybar industri oppleves som lite forutsigbare. Lange saksbehandlingstider, uklare reguleringer og inkonsistente rammebetingelser gjør det vanskeligere å få grønne industriprosjekter i gang. Dette undergraver skogeierenes vilje til å investere i aktivt skogbruk når usikkerheten rundt fremtidig marked blir for stor.
Forbundet løfter også fram planting på gjengroingsarealer som et konkret, godt utredet klimatiltak som kan tas i bruk umiddelbart. Tiltaket har potensial for rundt 2 millioner tonn CO₂-opptak per år innen år 2100 og venter på implementering.
Saken er bearbeidet og omskrevet av Innlandet Drift AS basert på en kilde fra Skog.no.